Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blandt badejestene i årevis.
Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.
Det finnes ca. 10 000 arter av nesledyr, hvorav minst 100 kan skade mennesket. De giftige nesledyrene finnes innenfor klassene Hydrozoa (herunder Portugisisk krigsskip, Physalia species), ekte maneter (Scyphozoa), koralldyr (Anthozoa), de såkalte ildkorallene (Millipora) og sjøanemoner.
Årlig eksponeres mer enn 150 millioner mennesker for brennmaneter. Forbrenninger etter møte med brennmaneter forekommer derfor relativt ofte i løpet av sommeren. Brennmanetene som finnes i Norge gir sjelden opphav til alvorlige forbrenninger, selv om sterk svie og pusteproblemer kan forekomme. Det er flere manetarter i Norge. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er observert i 386 områder langs hele norskekysten. Den blå brennmaneten (Cyanea lamarkii) er sjelden observert nord for Møre, men forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.
Tall fra Dagbladet (ikke vitenskapelig måling) viser at 20 prosent av oss er livredd brennmaneter, så mye som 13 prosent tenker mye på brennmanetene, og 29 prosent er redd innimellom.
Brennmanetbeskyttelse krem demonstrert på TV!
Video:Sommerplager.no
Noen ganger viser statistikken at man er bekymret med rette. Vanligvis gir kontakt med manetene bare en brennende smerte, men noen av brennmanetartene kan faktisk også være direkte livsfarlige og gir årlig flere dødsfall. De farligste er Kubemaneter og Sjøveps. Det er minst 63 dokumenterte dødsfall (mja 1996) bare i Nord Australia på kysten av Queensland. Disse dødsfallene har vært en følge av møte med kubemaneten Chironex Fleckeri, også kaldt sjøveps, og dette er flere dødsfall enn det som er rapportert på grunn av møte med hai i samme område. Giften til kubemaneten har en median dødelig dose på 40 mcg/kg, som gjør den til den mest potente innen marine toksiner. Giften kan drepe en person med en vekt på 70 kg innen 3 minutter. Man regner en dødlighets rate på 20 prosent.
Man bør være ekstra oppmerksom på muligheten for å støte på disse kubemanetene i tropiske farvann som Nord i Australia, i PNG (Papua New Guinea), i Malaysia, Indonesia, på Filippinene, i Thailand og i Vietnam. Du bør også passe deg på kysten av Florida og Hawaii.
Portugisisk krigsskip kan påtreffes i alle tropiske hav, men er mest vanlig i Atlanterhavet, Stillehavet og i det Indiske hav. Forgiftningen fra Portugisisk krigsskip er sjelden dødelig, men svært smertefull, og panikk kan føre til drukning.
Portugisisk krigsskip oppdager man oftere og oftere i kystlinjene i Sør Europa som i land som Spania og typiske ferie steder som Kanariøyene.
Livssyklus
Når voksne maneter gyter på høsten, satte de i drift millioner av ørsmå, gelé orm-lignende umodne egg kalt planula. For å vokse til store maneter, må disse eggene finne en hard overflate
å feste seg til, kanskje på en olje plattform, en stein eller bryggestolpe. Når den har festet seg, utvikler den seg til en polypp. Polyppene vil deretter begynne å kopiere seg selv.
Snart kan det være opptil 20 polyppkloner i en liten koloni rundt den opprinnelige. I løpet av våren vil hver av polyppene, originalen og dens avkom, kunne produsere opp til 15 nye maneter
som vokser til voksen størrelse. På denne måten kan hvert manetegg som blir befruktet og finner noe å feste seg til, kan ende opp med å skape 300 nye voksne maneter.
Tenk på dem som planter og blomster. Polyppen er planten. Den produserer blomstene og i dette tilfelle maneter.
Grunnen til at det blir brennmanetår. Forskere ved Dauphin Island Sea Lab har funnet en sammenheng som kan forklare de voldsome manetopplomstringene vi har enkelte år.
Det viser seg at polyppene er svært temperatur følsomme. Og vil frigjøre flere "tallerkner" om det er en kald april måned når brennmanetene fødes.
Forskningen avslørte at polyppene blir større og i større grad vil den klare å replikere seg selv når vanntemperaturen er kald.
For eksempel vil hver polypp produsere i gjennomsnitt 9 maneter når det er en kald vår mot bare 2 maneter når det er en varm vår.
Virkningsmekanisme
Giften fra nesledyr er en blanding av blant annet proteiner og karbohydrater.
Mekanismen for forbrenninger er den samme for alle manetarter. Giften frigjøres fra celler i brenntrådene (tentaklene).
A: Brennmanet og brennmanet tentakler
B: En liten tentakel består av hundrevis av lagre med nesleceller
C: Hvert lager består av hundrevis av slike brennende celler.
D: En brennmanettentakel på en meter kan inneholde millioner av nesleceller
E: Bildet viser harpunen utfoldet
Ved mekanisk eller kjemisk påvirkning vil:
A: Sensoren gi beskjed til neslecellen, og et enormt trykk bygger seg opp inne i cellen.
B: Harpunen som ligger sammenkveilet vil skytes ut med en kraft på 200 atmosfæres trykk
C: Harpunen trenger igjennom huden med en akselerasjon på 40 000 g,
D: Harpunen trenger deretter inn og sprer den brennende giften.
Symptomer
De vanligste symptomer er en umiddelbar brennende smerte i det affiserte området, etterfulgt av kløe og hudirritasjon.
Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktstedene, og dette kan senere utvikle seg til blemmer og eventuelt også sår.
Noen opplever allmennsymptomer i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet.
Noen mennesker vil også kunne reagere med sjokkutvikling på grunn av allergi/hypersensitivitetsreaksjoner.
I tropiske områder kan døden inntre etter få minutter etter møte med Kubemanet, på grunn av hypotensjon (lavt blodtrykk), bronkospasmer (sammensnøring i luftveiene) og hjertestans. Det er som regel de første minuttene hvor liv går tapt. Etter 20 minutter klarer man seg vanligvis, men det kan opptre nekroser (vevsdød) og blemmer som ved brannskader, og skadene i huden kan gi smerter i mange måneder. Enkelte raporterer om smerter som kommer og går flere år etter at skaden skjedde.
Viktigheten av å forebygge brennmanetskader blir ikke presisert godt nok når man skal ut å reise til varmere områder. I følge The Medical Journal of Australia forekommer dødlige og potensielt dødlige kubemaneter over hele verden, rundt alle de store landmassene i tropiske og subtropiske hav, og dødsfall og alvorlig systemiske symptomer er mer utbredt enn tidligere antatt. Vaksinasjonsklinikker og leger må være oppmerksomme på problemet, og først og fremst gi råd til sine pasienter om hvordan man kan forebygge disse skadene, deretter hvordan man behandler dem. Tidsskrift for Den norske legeforeningen påpeker også at turistnæringen bør informere om maritime farer ved de aktuelle reisestedene.
Det finnes mange tusen nesledyr på verdensbasis, og flere hundre av disse artene vil kunne påføre deg smerte hvis du er uheldig og svømmer bort i dem. Jo varmere klima du bader i desto farligere blir manetene og korallene også.
Slik forebygges manetskader
KREM
Vitenskapelige publiserte studier
i blant annet Journal of Travel Medicine og Wilderness and Environmental Medicine viser at ved å smøre seg inn med solkrem som i tillegg har brennmanetbeskyttende egenskaper, vil man hindre eller vesentlig redusere antall nesleceller (brennceller) i maneten i å avfyre giften sin,
og på den måten redusere sjansen for å bli brent.
På hver enkelt brennmanet tentakkel er det tusenvis av nesleceller, og disse avfyrer giften sin når de kommer i kontakt med hud som ikke er smurt inn med en brennmanetbeskyttende solkrem først.
Brennmanetbeskyttelseskremen er designet slik at den blokkerer reseptorene/sansehårene til neslecellen.
Dette vil også vesentlig forsinke responstiden til neslecellene, slik at man kan være lengre i kontakt med manetens tentakler uten å bli brent om man har smurt seg før man bader.
Den samme effekten oppnås ikke ved bruk av vanlig solkrem, som ble brukt som placebo i studiene.
BADETØY
Man kan også benytte spesialdesignet brennmanetbeskyttende badetøy.
Dette gir en fysisk beskyttelse fordi tekstilene er vevd så tett at manetens nesletråder har vanskeligheter med å trenge gjennom drakten.
Disse draktene gir også en god solbeskyttelse, noe som reduserer behovet for solkrem. Hele 76 % av brennmanetskadene er på kroppsdeler som kan dekkes av en brennmanetbeskyttende drakt.
Hender, ansikt, nakke og føtter utgjør de resterende 24 % av skadeområdene, og disse må beskyttes med brennmanetbeskyttelses krem.
Det er viktig å velge en heldrakt og ikke to-delt da tentaklene fra maneten kan komme i klem og dermed avfyre flere nesleceller som tilfører mer gift.
I Australia er det flere tilfreller hvor dette har gitt alvarlige konsekvenser og til og med dødsfall.
BRENNMANET-NETT OG FLAGGING
På enkelte strender heises et flagg som varsler at det er observert brennmaneter i vannet. Da bør du være ekstra forsiktig og helst unngå å bade.
Ved mange strender blir det også satt ut brennmanethindrende nett i vannet. Disse skal forhindre at manetene kommer inn på stranden.
Det lønner seg selvsagt å bade innenfor disse nettene, men husk at når det er litt røff sjø vil disse nettene fungere som en "pommes frittes kutter" og dele manetene opp i mange små biter som likevel passerer nettet og kan brenne de personene som bader innenfor.
Kort oppsummert: skader som følge av møte med de vanligste tropiske brennmanetene kan i de fleste tilfeller forebygges, ganske enkelt ved at man smører seg inn med en brennmanetbeskyttende krem FØR man skal ut i vannet. Brennmanetbeskyttelseskrem beskytter også mot enkelte ferskvannsparasitter (ikter) som er årsaken til Svømmekløe.
Skader fra maneter som er klassifisert som farlige som Physalia sp eller de livsfarlige manetene Irukandji og Kubemaneter (Box Jellyfish) kan forebygges med 4 enkle prinsipper:
Følg anvisningene som står på skiltingen ved stranden, og svøm om mulig bare på strender med badevakt.
Svøm innenfor badenettet hvis dette er satt opp ute i vannet.
Bruk dykkerdrakt eller Lycra stinging suits med maskestørrelse ikke større enn 200 microns (200/1000 av en mm eller 1/5 av en mm). Forsøk viser at f.eks kubemaneter forsøker å unngå røde objekter, så det å bade med rød badedrakt kan være forebyggende.
Smør brennmanetbeskyttende krem på de delene av kroppen som ikke er dekket av drakten.
Video Solkrem- med brennmanetbeskyttelse
Video:AC-SunCare.no
Gjeldende behandlingsråd
Manetskader er svært vanskelig å behandle
Etter kontakt med maneter
i tropisk farvann kan det dreie seg om noen få minutter før systemiske
symptomer og i verste fall lungeødem og hjertestans oppstår.
Den tragiske hendelsen i Thailand i 2008, hvor en svensk jentunge døde etter
møte med kubemanet, burde vært forhindret med forebygging. Selv om hun ble
behandlet i henhold til anbefalte råd for å nøytralisere neslecellene til
denne dødelige maneten, er det lite som kan gjøres om man har fått mye
tentakler på seg.
Studier sier at ikke en gang motgiften som er utviklet
for de tropiske kubemanetene vil kunne redde liv. Kubemanetens gift virker
faktisk så raskt at man ikke rekker å sette motgift før det er for sent."Toxicology Letters: Venom from the box jellyfish acts so rapidly that
any antivenom is unlikely to be protective. The box jellyfish is by far
the most lethal organism in the world," says clinical toxicologist Dr
Geoff Isbister of Menzies
School of Health Research in Darwin."
Det beste rådet man kan
gi er derfor å forebygge at man blir brent.
Smertelindring
Selv om flere studier
sier at Lidokain-preparater vil kunne lindre smerte etter kontakt med
maneter, hevder The
International Consortium for Jellyfish Stings at lokal smertelindring
ikke vil ha effekt fordi midlene ikke vil klare å penetrere huden raskt nok.The International Consortium for Jellyfish Stings
hevder overfor nettavisen The Miami Herald at de fleste midlene brukt mot
manetskader i hovedsak virker på grunn av placeboeffekten (hvis de skulle vise
seg å virker i det hele tatt) .
I en nylig avsluttet studie ved Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon,
Drøbak ser man også at enkelte lokalbehandlende smertestillende
legemidler fra apoteket vil aktivere samtlige av neslecellene som ligger
igjen på huden og dermed tilføre mer gift og smerte. Konsekvensen ved feil
behandling etter møte med farligere maneter kan resultere i at huden får
hyperpigmentering og arr som er vanskelig å fjerne igjen.
Men selv om lokal smertelindring
ikke vil ha stor effekt, finnes det flere vitenskapelige studier som viser en
betydelig smertelindring ved at man varmebehandler det skadde området med
vann (ca 45 grader). Selv om denne behandlingen ikke vil hjelpe mot
systemiske symptomer eller forhindre utvikling av hyperpigmentering/arr, vil
varmebehandlng kunne gi smertelindirng og dempe noe av hevelsene som kommer
om det behandles innen de første minuttene etter kontakten.
Fjerning og inaktivering av brenntrådene
Etter eksponering for brennmaneten bør det gjøres forsiktige forsøk på å fjerne brenntrådene ved å skylle med sjøvann eller bruke pinsett. Hvilke andre midler man bør bruke til fjerning og/eller inaktivering, er avhengig av hvilken type brennmanet man har vært kontakt med. Det er nettopp på dette punkt mange gir feilaktig råd. Eddik blir flere steder angitt som et gunstig middel for å skylle vekk og inaktivere brenntrådene. Dette er korrekt når det dreier seg om tropiske kubemaneter, men det vil tvert imot gi full aktivering av neslecellene til brennmaneten Cyanea capillata, som er den vanligste langs Norskekysten. Bruk av eddik vil dermed kunne forverre skaden. Dette gjelder også for den mer aggressive brennmaneten «portugisisk krigsskip».
Bildet viser full aktivering av alle brennmanetcellene hos rødbrennmanet (Cyanea capillata) som er blitt eksponert for 7 % eddik.
Bildet viser neslecellene (A) med aktiverte neslecelletråder (B), som er skutt ut etter eksponering.
Foto Torgrim S. Andersen
Eddik er derfor kun å anbefale i områdene hvor kubemaneter hyppigst forekommer, hovedsakelig i tropiske områder som Thailand og nord i Australia.
Studiene ved Biologen i Drøbak viser også at enkelte legemidler vil kunne aktivere gjenværende brennceller og dermed tilføre mer gift og smerter i stedet for å gi smertelindring.
Andre råd som f.eks ferskvann – medfører ingen eller i meget begrenset grad aktivering av neslecellene og vil trygt kunne brukes for å skylle bort manetrester i Norske forhold. Så lenge man ikke spesifikt kjenner til virkningen av de enkelte tilgjengelige midlene og deres effekt når det gjelder den spesifikke brennmaneten, bør man derfor være forsiktig med å bruke annet enn vann til å skylle brenntrådene av med.
Ring etter hjelp (Australia: ring 000 for Ambulanse)
Behov for øyeblikkelig hjelp - utfør hjerte-/lungeredning om nødvendig
Hell rikelig med edikk (vinegar) på hudområdet som er brent, dette vil hindre flere nesleceller i å avfyre. (Vil bare ha god effekt om det gis innen de første minuttene)
Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe.
Ikke bruk edikk for å nøytralisere neslecellene, slik man anbefaler for kubemaneter. Edikk vil bare kunne forverre situasjonen ved at enda flere nematocyster avfyres. Både eddik og enkelte lokalbedøvende midler tilfører mer gift da de aktiverer neslecellene til å avfyre. Det samme gjelder for mange husholdningspreparater og kjærringråd som gis. Se YouTube video av nesleceller som avfyres når neslecellene aktiveres med et lokalbedøvende middel.
Senk kroppsdelen i varmt vann (40-45oC), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring. Det varme vannet kan være med på å ødelegge giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg. Kuldebahandling kan også forsøkes om varmebehandling ikke er tilgjengelig.
Hvis ikke varmebehandling gir tilstrekkelig smertelindring kan enkelte smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Hvis det utvikles en allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.
Torgrim S. Andersen, AC-SunCare Institute as
Overlege Kim Alexander Tønseth ved Rikshospitalet
Førsteamanuensis og bestyrer Hans Erik Karlsen ved Biologisk stasjon Drøbak
info@Sommerplager.no - oppdatert 03.08.2010
